Reppen fikk dessverre ikke inn preppen

Kulda kommer snikende, trærne skifter farge og brunsneglene i hagen ligger skjult under et tonn løv. Sommeren er offisielt over og høsten er i gang. Med høsten følger ikke bare kaldere og mørkere tider, men også morsomme ting: som for eksempel ny sesong av seriesjakken.

Jeg fikk dessverre ikke spilt noen partier for OSS Damer i forrige sesong. Forhåpentligvis får jeg spilt noen partier i årets sesong. Laget er så vidt jeg vet det eneste damelaget i serien, og har med unntak av i ett parti (som Jan spilte!) bestått av kun kvinner de siste fire årene. Det hadde vært gøy om flere klubber kunne stille med rene damelag. Eller enda bedre: at det var så mange damelag at vi kunne hatt en egen serie.

Enn så lenge spiller jeg for Hamburg Schachklub i den tyske 2. Frauenligaen. Forrige helg ble de to første rundene spilt og laget mitt startet serien med en uavgjort og en seier. Jeg skulle ønske at jeg kunne si at vi vant mye takket være meg, men dessverre var mitt bidrag labert.

                                    Foto: Nina Höfner

Lørdag spilte vi mot juniorlaget "Blaue Springer". Når man ikke har spilt langsjakkparti på nesten to år kan motstanderlagets matchende hettegensere være nok til å skremme undertegnede. Vi hadde fått lagoppstillingen noen uker i forveien, og jeg benyttet meg av at samboeren min er et sjakkleksikon. Vi analyserte motstanderen min sitt åpningsrepertoar med lupe og la en slu plan for hvordan jeg skulle sjokkere henne i åpningen og senere skulle kunne blogge med overskriften ?Reppen fikk inn preppen?. Midt i ?gullrekka? fredag kveld ble planene spolert. En av lagvenninnene mine måtte melde avbud, og jeg fikk dermed spille med en annen farge mot en annen spiller...

Lørdagens runde startet 14.00. Jeg lurte på om jeg skulle bruke formiddagen til å speedpreppe mot min nye motstander. Etter en rask titt på motstanderens partier, fant jeg ut at forberedelsene fikk vike for hagearbeid siden hagen er oversvømt av løv og siden motstanderen min har fem forskjellige åpningstrekk i de siste seks partiene.

Noen timer senere satt jeg ved brettet. De første trekkene utførte jeg med skjelvende hånd, og etter fire trekk hadde noteringsskjemaet mitt tre skrivefeil. Allikevel gikk åpningen overraskende greit. Jeg var hvit i et spansk parti og hadde en liten fordel fram til trekk 20. Det eneste problemet var at jeg hadde brukt opp omtrent all tiden på å trippelsjekke alle trekkene og hadde allerede tidsnød. Jeg hadde sjansen til å bytte av alle brikkene og spille remis, men jeg ble for grisk. Jeg ville vinne! I stedet for å gå for det safe kastet jeg bensin på bålet og åpnet alle linjene foran motstanderens (og min egen) konge. Dette fikk dessverre fatale følger, og jeg tapte få trekk senere.

Stillingen min har revnet de siste trekkene. Ser du hvorfor mitt siste trekk Dh3 taper umiddelbart?

 

Andre runde ble spilt klokka 09.00 dagen etter. I "gamledager" (før jeg fikk barn) tenkte jeg at det burde være forbudt med så tidlig partistart. Etter å ha blitt mamma har ordet "tidlig" fått ny betydning, og jeg har for lengst drukket to kopper kaffe når klokka er ni. Så tidlig rundestart passet egentlig bra. Ny runde, ny mulighet tenkte jeg idet jeg satte meg ned ved brettet og strakte fram hånda mot motstanderen min. Hun rakk ikke engang å se rart på meg før treneren hennes påpekte at jeg hadde satt meg på feil stol. Søren! Ikke i dette partiet heller skulle jeg få bruke mine skuddsikre forberedelser.

Jeg flyttet meg stille til riktig plass, strakk på ny fram hånda og gjorde mitt første trekk noen få minutter senere.Jeg hadde lært fra gårdagen, og da jeg noen trekk senere ble tilbudt remis (og laget vårt ledet med 1 poeng), så takket jeg pent ja.

Min lange langsjakkpause er endelig over, og selv om resultatet ikke var noe å juble over, så var det gøy å spille igjen og jeg gleder meg til å spille mer.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits