Sjakk og romantikk

Selv om jeg har vært mye i Tyskland den siste tiden, er det så som så med tyskkunnskapene. Jeg klarer å gjøre meg forstått på butikken og hos bakeren, men det er mye stokking av der, die og das, uttalen er begredelig, og ordforrådet fattig. Som et desperat forsøk på å bedre dette, har jeg begynt å høre på tysk radio i bilen. Det vil si, jeg hører på en tysk musikk-kanal som spiller 90 % internasjonal liste-pop, og 10 % tyske slagere. Her om dagen holdt jeg på å kjøre av veien da refrenget til den tyske landeplagen "Roulette" ble spilt idet jeg skulle ut av en rundkjøring. Artisten som synger denne masete kjærlighetssangen heter Max Giesinger. Jeg vet ikke mer om han enn at han har vunnet en eller annen tysk utgave av Idol, og at han neppe har spilt mange sjakkpartier i sitt liv. Slik går refrenget:

Und wenn wir uns sehen spielst du gelegentlich Roulette mit mir
Ich bin der Einsatz den du gern riskierst
am Ende werd ich sowieso verliern, denn
ich spiel eigentlich nur Schach
und du setzt mich Schachmatt

Jeg regner med at sjakkferdighetene til den som har skrevet teksten begrenser seg til kjennskap til reglene. Sjakk har blitt (mis)brukt mye på TV og i filmer, men sjelden i musikktekster. I hvert fall i en kjærlighetssang. Noen mener at sjakk er sport, andre mener at det i hvert fall ikke er sport, det har blitt omtalt som både kunst og vitenskap, men korrelasjonen mellom sjakk og romantikk, er ny for meg. Med mindre man reiser tilbake til 1800-tallet da Anderssen, Morphy og Blackburne regjerte i den "romantiske sjakkepoken".

Kongegambit (1. e4 e5. 2. f4) blir gjerne omtalt som den mest romantiske sjakkåpningen. Personlig synes jeg det er den skumleste åpningen.

 

Når jeg forteller nye mennesker jeg møter at både samboeren min og jeg er sjakkspillere, får jeg alltid spørsmål om vi spiller mye sjakk mot hverandre hjemme. Måten spørsmålet stilles på, gir inntrykk av at de ser for seg at vi sitter på kveldene i hver vår Chesterfield-stol og nipper til en fransk rødvin mens vi ser hverandre dypt i øynene og flytter brikker av marmor, med amorøse bevegelser. Vel, slik form for romantikk er det lite av her i huset. Vi har faktisk ikke spilt ett eneste parti mot hverandre.

Når sant skal sies, så har vi faktisk ikke en gang et komplett sjakkbrett. Heller ingen ordentlig sjakklokke. Det som utgjør vår stusselige samling av sjakkutstyr, er et sjakkbrett fra Lidl som mangler to bønder, og et gammelt, ødelagt tårnur som jeg kjøpte i en bruktbutikk i Tallin. Med en ratingdifferanse på over 600, er det ikke gøy for noen av oss å spille. "Men hva om dere spiller hundre partier, vil du ikke vinne én gang da?", blir jeg ofte spurt om når jeg sier at jeg er sjanseløs mot Jan."Ville du ha slått knockout på Mike Tyson om du møtte ham hundre ganger i ringen?" Ikke det, nei.

 

Husholdningens eneste sjakklokke. Selv om den har stor affeksjonsverdi for meg, er den fullstendig ubrukelig.


Jeg synes det er fantastisk å se spektakulære partier hvor dronninger ofres for mattangrep og kongen blir satt matt midt på brettet av en lett offiser. Men er det romantisk? 

Om noen uker har Jan bursdag. Kanskje jeg skal gi ham et sjakkbrett i presang. Det er jo en passe romantisk gave.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

sjakkmamma

sjakkmamma

31, Oslo

Kategorier

Arkiv

hits