Comeback

Etter over et års pause fra sjakkbrettet, ble jeg forrige tirsdag endelig gjenforent med de høyt elskede trebrikkene, da det endelig var tid for mitt etterlengtede comeback.

Hvert år arrangeres verdens største skolesjakkturnering i Hamburg, kalt Rechtes Alsterufer gegen Linkes Alsterufer. Turneringen hadde i år vanvittige 4240 deltakere! Skoleelever fra hele Hamburg deltok, og samlet poeng til sin side av elva Alster. Barna spilte ett parti hver, og den siden som tok flest poeng, vant matchen. Turneringen ble spilt på Barclaycard Arena, litt i utkanten av Hamburg sentrum. Vinneren av tyske Idol junior opptrådte i pausen, og da elevene var ferdig med partiet sitt, kunne de løse sjakkoppgaver, spille simultan mot en stormester, eller kjøpe is og pommes frittes i kantina. Dette må jo være oppskriften på en drømmeskoledag!

 


Barclaycard Arena har holdt konserter med flere av verdens største artister. 
 

Samme kveld ble det arrangert en lagturnering i hurtigsjakk på arenaen. Det var altså denne turneringen som skulle bryte min lange sjakkpause. Men før jeg forteller hvordan det gikk, må vi spole tilbake noen dager.

Solskinn i Hamburg er dessverre sjelden kost, men den siste tiden hadde det vært knallblå himmel og stekende sol, og vi kunne for første gang i år bruke hagemøblene våre. Det vil si to slitte stoler som har stått ute og lidd seg gjennom en lang, kald vinter.

Mens vi satt i hver vår klappstol fra Ikea, og skuet utover plenen som akutt trengte å bli klippet, ble Jan oppringt fra en kamerat fra Hamburg sjakklubb som prøvde å samle sammen et lag til hurtigsjakkturneringen. Jan svarte raskt at han kunne spille, og nå var de tre spillere og manglet bare den siste for å kunne stille lag. Telefonsamtalen fortsatte, og siden den var på tysk fikk jeg ikke med meg alt som ble sagt, men setningen om at vi kan jo ha med Ellisiv, forstod jeg. De regnet neppe med at jeg skulle si ja, for forslagene om at de kunne prøve å få med en annen strømmet på, men en halvtime senere var jeg påmeldt til turneringen på lag med Jan og to lynhaier.

Endelig hadde den store kvelden kommet. Barnevakt var booket, og jeg var klar til dyst. Da  klokka var 18.45 stod jeg bom fast på veien fordi en buss hadde fått motorstopp og sperret all trafikk. Jeg fikk gitt beskjed til laget mitt og beklaget at de ville få walkover-tap på brettet mitt. Ikke noe problem! Mens jeg stod og stampet i trafikken hadde de fått tak i en spiller til. Jeg syntes Jan virket i overkant entusiastisk da det ble klart at denne reserven, og ikke jeg, skulle spille første runde, men tenkte ikke noe mer over dette da trafikken endelig hadde åpnet igjen og jeg måtte konsentrere meg for å finne fram.

Idet jeg entret spillelokalet steg pulsen til værs, og jeg kjente svetten piple nedover panna. Da jeg kom frem til laget mitt, som foreløpig ledet 2-0, fikk jeg vite at jeg hadde blitt solgt til et annet lag. Solgt!? Jan hadde fått tak i eleven sin, Luis Engel, - et av Tysklands største talenter. Sjakkmamma var byttet ut med en lovende junior. Great!

Ikke ble jeg særlig rik på salget, men jeg merket fort at hvilepulsen nærmet seg normalt nivå igjen da alle spillerne på mitt nye lag, "Ruby and friends", stod med hver sin øl i hånda. De kunne neppe ha høye forventninger til resultatene, tenkte jeg, noe som passet meg perfekt.

 

Ruby and friends i aksjon.


Runde 2 var i gang. Jeg satte meg ned ved brettet. Den høye pulsen var tilbake. Klokka startet, og motstanderen min flyttet raskt d4. Tankene svirret rundt i hodet. Det var som om hjernen min var en datamaskin som måtte restartes, og at den trengte noen sekunder til å kobles på. Hvordan flytter brikkene? Åpningsteori? Og så videre...

Det føltes som om noen styrer hendene mine og flytter Sf6 for meg. C2-bonden flyttes kontant til c4. Jeg flytter bonden til g6, med skjelvende hånd. En hvit springer skrus nærmest fast på f3. Nølende flytter jeg løperen til g7. Slik fortsetter vi, og en del trekk senere har vi ulikfargete løpere, to tårn hver og fire bønder.

Plutselig hamrer hjertet mitt. Hele kroppen rister, jeg kan vinne tårnet hans! Er det virkelig sant? Jeg gir en sjakk, og kongen må flytte unna tårnet, og jeg kan i neste trekk slå det ut. Med et helt tårn over burde dette være enkelt, men nå er jeg i trøbbel på klokka. Jeg har under et minutt igjen, og sekundene tikker voldsomt fort. Jeg får tvunget fram mange avbytter, og motstanderen har bare kongen og én bonde igjen, mens jeg har løper, tårn og fem bønder. "Ikke bli patt, ikke bli patt!", sier stemmer i hodet mitt. Jeg har pinlig dårlig teknikk, og overser matt i ett trekk gang på gang. Men til slutt kan jeg endelig flytte tårnet til sisteraden, og puster lettet ut. Laget vårt vant matchen 3-1 og vi får dermed hardere motstand i neste runde. Laget til Jan vant 4-0 og er det eneste laget med full pott.

 

                                      Stemningen var god på laget etter at vi vant matchen.  

Ny runde. Nå er barnevakten på overtid og Nelly er snart sulten, men jeg lar meg overtale til å spille ett parti til. Jeg angrer umiddelbart i det jeg setter meg ned. På den andre siden av brettet sitter en  talentfull juniorspiller. Søren klype!

Selv om partiet var spennende, og jeg hadde en del sjanser, er resultatet kanskje ikke så overraskende. Men selv om det ble tap, var det veldig gøy å spille igjen, og jeg håper det ikke drøyer like lenge til neste parti. Og hvem tror dere vant turneringen? Jo, det var selvsagt Jan sitt lag. Han som tok plassen min vant alle partiene sine. Så det var kanskje like greit at jeg ble solgt.

 


#outofbook

Endelig er min nesten 1,5 år lange sjakkpause over. Nå håper jeg bare at det er mulig å bestikke noen i FIDE til å rate partiene slik at jeg kan komme tilbake på ratinglista.



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

sjakkmamma

sjakkmamma

31, Oslo

Kategorier

Arkiv

hits