Grenke Chess Classic 4. Runde: Verdensmesteren som måtte vente

Nå er vi på plass i Baden-Baden, og har sjekket inn på Roomers - et splitter nytt, fancy hotell med asiatisk innredning. Passer oss godt :)

Selv om det har gått over to døgn siden vi landet i Tyskland, er vi fortsatt like døgnville. Familien jetlag stod derfor og trippet utenfor hotellets restaurant fem minutter før frokosten åpnet kl. 07.00 i morges. Vanligvis pleier vi å komme løpende noen minutter før frokosten ryddes vekk, men i dag var vi de første og eneste gjestene fram til klokka åtte. Da fikk vi selskap av moren til Georg Meier. Tre timer senere spiste vi frokost nummer to, og Jan møtte Peter Leko, som han skal kommentere dagens partier med. Jan og Leko diskuterte rollefordelingen under dagens runde, og kom fram til at Jan runs the show mens Leko is the brain.

De tre første rundene ble spilt i Karlsruhe, men nå har turneringen altså flyttet til Baden-Baden hvor de siste fire rundene skal spilles. Man kan selvsagt analysere i en evighet om bytte av spillested er en fordel eller ulempe for spillerne. Er det for eksempel bra å skifte spillested dersom man har hatt en treg start på turneringen, og dermed kan få en "ny" start? Eller er det en ulempe, fordi man endelig hadde kommet inn i en rytme, og nå må man omstille seg igjen? Ikke godt å si.

Spillestedet er ca. 3 km unna hotellet. En fin trilletur, tenkte jeg, og gjorde klar barnevogna ca. én time før rundestart, siden vi ville være tidlig ute for å få tribuneplass. Mens vi var på hotellrommet skinte sola, og optimistisk fant jeg fram solbrillene. Men da vi kom oss ut av døra hadde sola forsvunnet og blitt erstattet med hissig hagl på størrelse med klinkekuler. Heldigvis er været her veldig skiftende, og etter en kort regnskur var sola tilbake. Vi gikk av gårde, Nelly, google maps og jeg, i retning spillestedet med adresse Jägervei 8. Etter en 40-minutters trilletur var vi framme.

 

Dette er inngangen til spillestedet, i følge turneringens hjemmeside.

 

Men dette måtte da være feil. Det kunne umulig være her de skulle spille. Jeg hadde forventet at spillestedet skulle være litt mer glamorøst. Døra var låst, og det eneste mennesket jeg så var en mann som så like forvirra ut som jeg mens han nistirret på mobilen sin. Sjakkspillere er ganske lette å spotte, og jeg tok sjansen på at han var en. Vi tok følge rundt bygget, og der møtte vi en dame som fortalte at spillestedet var 200 meter unna og at bygningen liknet en kirke.  

 


Det riktige spillestedet. Det likner i grunn veldig på en kirke.
 

Et par minutter på tre kom en tesla med norsk nummerskilt kjørende forbi. "Der har vi jo sjakkmamma", sa en kjent stemme som steg ut av bilen. Verdensmesteren visste så klart hvor spillestedet er, og gikk galant inn i bygningen med pappa Henrik to skritt etter. Da klokka var tre var Magnus den eneste spilleren på plass. De andre hadde kjørt taxi og stod utenfor den låste døra i Jägervei 8. Runden ble dermed utsatt til alle hadde funnet fram.

Nå er runden godt i gang. Partiene kan følges her. Resultater med mer kommer senere.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

sjakkmamma

sjakkmamma

31, Oslo

Kategorier

Arkiv

hits