Reppen fikk dessverre ikke inn preppen

Kulda kommer snikende, trærne skifter farge og brunsneglene i hagen ligger skjult under et tonn løv. Sommeren er offisielt over og høsten er i gang. Med høsten følger ikke bare kaldere og mørkere tider, men også morsomme ting: som for eksempel ny sesong av seriesjakken.

Jeg fikk dessverre ikke spilt noen partier for OSS Damer i forrige sesong. Forhåpentligvis får jeg spilt noen partier i årets sesong. Laget er så vidt jeg vet det eneste damelaget i serien, og har med unntak av i ett parti (som Jan spilte!) bestått av kun kvinner de siste fire årene. Det hadde vært gøy om flere klubber kunne stille med rene damelag. Eller enda bedre: at det var så mange damelag at vi kunne hatt en egen serie.

Enn så lenge spiller jeg for Hamburg Schachklub i den tyske 2. Frauenligaen. Forrige helg ble de to første rundene spilt og laget mitt startet serien med en uavgjort og en seier. Jeg skulle ønske at jeg kunne si at vi vant mye takket være meg, men dessverre var mitt bidrag labert.

                                    Foto: Nina Höfner

Lørdag spilte vi mot juniorlaget "Blaue Springer". Når man ikke har spilt langsjakkparti på nesten to år kan motstanderlagets matchende hettegensere være nok til å skremme undertegnede. Vi hadde fått lagoppstillingen noen uker i forveien, og jeg benyttet meg av at samboeren min er et sjakkleksikon. Vi analyserte motstanderen min sitt åpningsrepertoar med lupe og la en slu plan for hvordan jeg skulle sjokkere henne i åpningen og senere skulle kunne blogge med overskriften ?Reppen fikk inn preppen?. Midt i ?gullrekka? fredag kveld ble planene spolert. En av lagvenninnene mine måtte melde avbud, og jeg fikk dermed spille med en annen farge mot en annen spiller...

Lørdagens runde startet 14.00. Jeg lurte på om jeg skulle bruke formiddagen til å speedpreppe mot min nye motstander. Etter en rask titt på motstanderens partier, fant jeg ut at forberedelsene fikk vike for hagearbeid siden hagen er oversvømt av løv og siden motstanderen min har fem forskjellige åpningstrekk i de siste seks partiene.

Noen timer senere satt jeg ved brettet. De første trekkene utførte jeg med skjelvende hånd, og etter fire trekk hadde noteringsskjemaet mitt tre skrivefeil. Allikevel gikk åpningen overraskende greit. Jeg var hvit i et spansk parti og hadde en liten fordel fram til trekk 20. Det eneste problemet var at jeg hadde brukt opp omtrent all tiden på å trippelsjekke alle trekkene og hadde allerede tidsnød. Jeg hadde sjansen til å bytte av alle brikkene og spille remis, men jeg ble for grisk. Jeg ville vinne! I stedet for å gå for det safe kastet jeg bensin på bålet og åpnet alle linjene foran motstanderens (og min egen) konge. Dette fikk dessverre fatale følger, og jeg tapte få trekk senere.

Stillingen min har revnet de siste trekkene. Ser du hvorfor mitt siste trekk Dh3 taper umiddelbart?

 

Andre runde ble spilt klokka 09.00 dagen etter. I "gamledager" (før jeg fikk barn) tenkte jeg at det burde være forbudt med så tidlig partistart. Etter å ha blitt mamma har ordet "tidlig" fått ny betydning, og jeg har for lengst drukket to kopper kaffe når klokka er ni. Så tidlig rundestart passet egentlig bra. Ny runde, ny mulighet tenkte jeg idet jeg satte meg ned ved brettet og strakte fram hånda mot motstanderen min. Hun rakk ikke engang å se rart på meg før treneren hennes påpekte at jeg hadde satt meg på feil stol. Søren! Ikke i dette partiet heller skulle jeg få bruke mine skuddsikre forberedelser.

Jeg flyttet meg stille til riktig plass, strakk på ny fram hånda og gjorde mitt første trekk noen få minutter senere.Jeg hadde lært fra gårdagen, og da jeg noen trekk senere ble tilbudt remis (og laget vårt ledet med 1 poeng), så takket jeg pent ja.

Min lange langsjakkpause er endelig over, og selv om resultatet ikke var noe å juble over, så var det gøy å spille igjen og jeg gleder meg til å spille mer.

Heia Torbjørn!

Å vinne et sjakkparti, er noe av det beste som finnes. Å vinne flere partier på rad kan få en til å føle seg som en superhelt med overnaturlige krefter. Da jeg for noen år siden vant det femte partiet på rad mot en høyere rated spiller i en turnering i Paris, sang jeg "Walking On Sunshine", mens jeg danset ut av spillelokalet.

Å tape et sjakkparti kan være så smertefullt at man begynner å lure på hva som er meningen med livet. Jeg har aldri følt meg så liten som da jeg tapte alle partiene i EM for lag i 2011. Da jeg satt på flyet hjemover, vurderte jeg å legge opp og finne meg en annen hobby. Heldigvis ble jeg overtalt til å kombinere julegavehandelen med en turnering i London noen uker senere. Rating-poengene jeg hadde tapt i EM ble vunnet tilbake, og jeg syntes igjen at sjakk er det morsomste som finnes.  

Jeg kjente meg utrolig godt igjen i GM Torbjørn Ringdal Hansens blogginnlegg en sjakkspillers bekjennelser hvor han beskriver sjakkens opp- og nedturer. Han forteller om en langvarig dårlig sjakkperiode, og beskriver at han har følt seg så miserabel at han til slutt innså at "han burde legges inn på sjakkpsykiatrisk avdeling". Hadde en sånn avdeling eksistert, ville den hatt lang venteliste. Jeg kunne selv flere ganger i løpet av min sjakkarriere, ha trengt et opphold der.

 


Torbjørn i aksjon i Sjakk-OL i 2012.

Selv om blogginnlegget er veldig leseverdig, er det trist å lese om Torbjørns tunge tid på sjakkbrettet. Torbjørn er en superhyggelig og jovial fyr, et tvers igjennom godt menneske, som jeg virkelig ønsker alt godt. Jeg tror det er mange som gjør det samme. 

Torbjørn er, etter min mening, Norges beste sjakktrener. Jeg hadde noen treningstimer med ham i Sjakkhusets tid. I tillegg til å være veldig pedagogisk, klarte han alltid å trekke frem noe positivt fra elevens parti selv om hun (les: undertegnede) hadde spilt helt elendig. Torbjørn har hatt mange elever, og mange av de beste norske juniorspillerne har nådd så langt de har gjort mye på grunn av ham.  

Torbjørn er utrolig sympatisk, og fortjener alt det beste. Og nå fortjener han et godt sjakkresultat. Jeg er sikker på at bunnen nå er nådd og at Torbjørn reiser seg, og at vi får se ham briljere på Talsk vis i Andorra om noen dager. Det blir gøy! 

Jeg forslår at han holder seg langt unna et sjakkbrett, og heller tilbringer de siste dagene før turneringen starter i et oppblåsbart badedyr. I følge KK er dette sommerens hotteste tilbehør, så her får han ladet opp på moteriktig vis :)

Kan denne rosa flamingoen være oppskriften på suksess for Torbjørn? Foto: poshdesigns.no


Jeg sier som GM Kjetil A. Lie i kommentarfeltet til blogginnlegget; Jeg heier på deg, Torbjørn!

Livet med en sjakkommentator

"Barn elsker gjentakelser og rutiner", var hovedbudskapet i en artikkel om foreldreveiledning og barneoppdragelse jeg leste her om dagen. Det høres jo fornuftig ut, så vi prøver å følge denne oppskriften slavisk. Faste måltider, fast leggetid, faste rutiner morgen og kveld. Vel, det vil si når det ikke pågår en sjakkturnering som Jan kommenterer. Da er det tilnærmet unntakstilstand her hjemme. Den siste tiden har storturneringene kommet på løpende bånd, så nå kan jeg faktisk ikke huske sist vi spiste middag til normal middagstid.

Først ut var Altibox Norway Chess. Turneringen hadde et imponerende felt med åtte av de ti beste på verdensrankingen. Armenske Levon Aronian vant i stor stil, mens vår egen Magnus Carlsen dessverre spilte en av sine dårligste turneringer på lenge og kom langt ned på resultatlisten. Magnus slet på brettet, men la til gjengjeld inn en god søknad til neste sesong av Kjendis-farmen, da han viste skjulte talenter på en bondegård, som han og de andre spillerne besøkte på fridagen. 

Det har blitt bestemt at neste års VM-match ikke blir i Norge. Alle norske sjakkentusiaster er selvsagt skuffet over denne beslutningen, men siden verdensmesteren slet på hjemmebane under Norway Chess, er det kanskje like greit at turneringen blir lagt til et annet land.

Heldigvis tok det ikke mange dager før Magnus viste hvem som er best, og vant to lyn- og hurtig-turneringer i Grand Chess Tour i Paris og Leuven.  

 

Sjakk trekker publikum i alle aldre.



Siden sist har det skjedd flere sjakknyheter her hjemme:

  1. Jeg har blitt medlem i Hamburg sjakklubb. Medlemskapet ble opprettet mens jeg gaflet i meg kakestykke nummer tre av bursdagkaka til klubbens leder, da han feiret sin 80. bursdag for tre uker siden. (Jeg er selvsagt fortsatt medlem i OSS og håper å kunne spille noen partier i neste Østlandsserie for klubbens damelag.)
  2. Vi har fått nytt sjakkbrett og ny sjakklokke! Etter tidligere blogginnleggs innrømmelser om at vi ikke hadde ordentlig sjakkutstyr, har generøse sjakkspillere donert brett og brikker til oss. Så nå har vi utstyr nok til å arrangere en turnering her hjemme.
  3. Vi skal trykke nytt opplag av "Min første sjakkbok", som Silje Bjerke og jeg skrev sammen i 2010. Mer info om dette kommer siden, men dersom du ikke kan vente med å få et eksemplar av den populære boka, kan du forhåndsbestille den ved å sende meg en mail (adresse: ellisivreppen@gmail.com).

I Norge er landsturneringen godt i gang, men ellers er det ingen storturneringer som pågår. Det betyr kommenteringsfri, trodde jeg, og tenkte at endelig kan familielivet komme tilbake til normalt igjen, vi kan spise middag og legge oss til normal tid. Der tok jeg grundig feil!

Siden Jan ikke hadde kommet hjem da klokka var 20.00, ringte jeg for å høre om han nærmet seg. Etter å ha kommet rett til telefonsvareren hans flere ganger, sjekker jeg Twitter (familiekommunikasjonsform anno 2017), og finner ut at han spiller banterblitz-maraton med USA-vennlig spilletidspunkt (det vil si midt på natten her) siden det er 4. juli! Banterblitz fungerer sånn at hvem som helst som har en konto hos chess24 kan utfordre ham i et lynparti, og mens partiet pågår så kommenterer Jan (eller en annen sterk spiller) trekkene. Dette startet altså for et par timer siden og skal fortsette  hele natta. Du kan jo logge deg inn på hjemmesiden og utfordre ham. Jeg går og legger meg. Natta!

 

Nedtelling til Norway Chess

I morgen braker det løs i Stavanger. Dette er femte gangen Norway Chess spilles, og i år har arrangøren virkelig slått på stortromma med ambisjoner om at hele topp ti på verdensrankingen skulle delta. Da deltakerlisten ble presentert for første gang, bestod feltet faktisk av topp ti: Carlsen, Caruana, Vachier-Lagrave, Anand, Karjakin, So, Kramnik, Nakamura, Aronia og Giri. Selv om dette er et imponerende stjernelag, gikk ikke arrangørens ønske i oppfyllelse, da Giri og Karjakin har blitt skjøvet ut av topplista av henholdsvis Mamedyarov og Ding Liren. Dette blir uansett utrolig spennende å følge med på, og for første gang håper jeg værmelderne har rett når de spår pøsregn de neste to ukene. Jeg er klar for å benke meg foran skjermen(e) for å følge med på moroa.

Dette blir faktisk første gang jeg ikke besøker Stavanger i løpet av turneringen. Jan har de siste årene kommentert for arrangøren, men i år skal han kommentere for chess24 fra studioet i Hamburg, sammen med russiske Peter Svidler. Å ha to sjakkommentatorer i hus skaper noen ganger utfordringer for middagsplanleggingen, siden man aldri vet når partiene er ferdige. Så kvaliteten på matlagingen de neste dagene kommer nok til å være begrenset. 

 

Siden det antakeligvis ikke blir ordentlig middag de neste to ukene, spiste vi en bedre middag i dag på den koselige restauranten Seehof am Lütjensee, litt utenfor Hamburg.

 

I morgen starter det med lynturnering, hvor det spilles om fargefordeling i hovedturneringen, og tirsdag sparkes første runde i gang. Jeg har fylt opp fryseren med frossen-pizza og er klar for nesten to uker med masse spennende sjakkpartier.

Retrosjakk

Den siste uka har vi vært på besøk hos Nellys besteforeldre på landet. I tillegg til å se på naboens sauer, lamaer og kuer, har vi vært på jakt i kjeller og loft etter leker til henne fra da jeg var liten.

I en støvete kasse bak barbie-dukker, Brio-tog og legoklosser, fant jeg en gammel skatt: Sjakkcomputeren Par Excellence. Computeren ble lansert i 1986 av Fidelity. Det amerikanske sjakkforbundet anslo computerens rating til å være ca. 2100.

 

Du skal ha spilt sjakk rimelig lenge (les: være ganske gammel) for å ha hatt denne til motstander.


Gleden var stor da jeg fant alle brikkene som hører til, og enda gladere ble jeg da computeren viste seg å fungere like bra nå som sist gang den ble brukt, for ca. 20 år siden. Grepet av nostalgi mimret jeg tilbake til midten av nittitallet, da et av mine sjakklige mål var å slå denne maskinen.

Man kan ikke bruke vintage-computeren til dype analyser, slik som for eksempel Stockfish og Houdini kan. Men den har allikevel høy underholdningsverdi som motstander. På førsteraden er det små grønne lys som representerer hver brikke, og ved siden av a-linja er det små røde lys som viser hver rad. Når man flytter en brikke, så trykker man på feltet brikken som skal flytte står på, og feltet brikken flytter til. Når computeren gjør et trekk, blinker et grønt og et rødt lys som viser hvilken brikke som flytter og til hvilket felt. Her må man selv utføre trekkene for motstanderen. Det er litt av sjarmen.

Jeg måtte selvsagt spille noen partier mot den. Selv om jeg har det meste av moderne duppeditter og trives med den stadig utviklende teknologien, må jeg si det var utrolig morsomt å spille mot den eldre og litt tregere computeren. Etter fire partier er stillingen 1,5-2,5 til meg. Dersom den faktisk har ca. 2100 i rating, så er dette godt nytt for en sjakkmamma som fortsatt sliter med ammetåke, men dersom den er overrated (hvilket jeg frykter at den er), så er dette pinlig, særlig med tanke på at jeg tok tilbake et trekk i det ene partiet.

Hvis det er noen som vet noe mer om computerens rating, vil jeg gjerne vite dette. Særlig hvis de mener at amerikanerne har evaluert den rett :) 

Sjakkforedrag på Ski

Tirsdag kveld gjorde jeg comeback som sjakktrener, da jeg underviste Ski sjakklubbs unge lovende.

Ski sjakklubb startet opp for to år siden med åtte medlemmer. I dag har klubben godt over 60 medlemmer, og flere av kursene er så populære at de har måttet innføre ventelister! De har klubbkveld hver tirsdag med undervisning og spilling. Innimellom inviterer de nåværende eller tidligere landslagsspillere til klubbkvelden, for å holde foredrag for medlemmene. Denne gangen var jeg den heldige inviterte.

 

Den sterke sola påvirket bildekvaliteten til storskjermen, men det stoppet ikke de unge tilskuerne fra å løse de taktiske oppgavene de fikk utdelt. (Foto: Torbjørn Brenden)



Før jeg ble mamma underviste jeg i flere år over hundre små og store sjakkspillere ukentlig. Mens jeg har hatt mammaperm har det vært lite tid til undervisning, men etter tirsdagens comeback som sjakktrener, er jeg klar for mer av det framover.

Ski ligger ca. 30 minutter sør for Oslo sentrum. Jeg har ikke vært på Ski på mange år, og virret rundt i sentrum for å finne klubblokalet. Da jeg så en gutt som gikk sammen med faren sin, holde i sjakkboka jeg har skrevet, tenkte jeg at han sikkert skulle på kurset mitt, og at jeg fikk følge etter dem. Forfattere er neppe de som er mest utsatt for å bli forfulgt av gale fans og lesere, men at forfattere fotfølger leserne sine, er vel enda mer uvanlig.  

Gutten på 6 år skulle til klubben, og vi rakk å slå av en prat før kurset startet. Han fortalte at han hadde spilt sjakk i litt over ett år og at han fikk boka i bursdagsgave. Han så veldig tvilende ut da jeg fortalte at jeg hadde skrevet boka han holdt, og følte meg litt desperat da jeg nesten måtte overtale ham til å la meg skrive en hilsen i boka.

Ca. 20 barn og voksne kom på foredraget. Jeg var veldig fornøyd med oppmøtet, da det var stekende sol, og sikkert mer fristende å være på stranda enn å sitte inne.

Tema for foredraget var kryssord, magnetoffer og matt med to løpere. Vi rakk også en alternativ variant av blindesjakk, og til slutt fikk jeg bank i klokkesimultan (én person spiller mot flere samtidig).

 

Sjakkmamma var sjanseløs mot de unge lovende i simultan. (Foto: Torbjørn Brenden)



Torbjørn Brenden er primus motor i klubben, og han forteller at fokuset hele tiden har vært å ha det gøy på barnas premisser. Foreløpig er ikke nivået veldig høyt, men flere spillere er aktive og hevder seg bra i turneringer. De har mange planer fremover, og jobber blant annet med å sjekke ut hva som finnes av diverse støtteordninger. Etter litt detektivarbeid, har de funnet ca. 50 støtteordninger de kan søke på. Dette er et godt tips til andre klubber som ønsker å spe på klubbkassa. 

Jeg opplevde klubben som en velorganisert og trivelig klubb. Barna var veldig ivrige og hyggelige. Jeg blir ikke overrasket om medlemmer fra Ski sjakklubb havner høyt opp på resultatlistene i årene framover.

Sjakkforbundet melder om medlemsrekord. Moro! Det er gøy å se at sjakklubber startes opp rundt om i landet og at flere og flere vil spille det fantastiske spillet.  

Sjakk og romantikk

Selv om jeg har vært mye i Tyskland den siste tiden, er det så som så med tyskkunnskapene. Jeg klarer å gjøre meg forstått på butikken og hos bakeren, men det er mye stokking av der, die og das, uttalen er begredelig, og ordforrådet fattig. Som et desperat forsøk på å bedre dette, har jeg begynt å høre på tysk radio i bilen. Det vil si, jeg hører på en tysk musikk-kanal som spiller 90 % internasjonal liste-pop, og 10 % tyske slagere. Her om dagen holdt jeg på å kjøre av veien da refrenget til den tyske landeplagen "Roulette" ble spilt idet jeg skulle ut av en rundkjøring. Artisten som synger denne masete kjærlighetssangen heter Max Giesinger. Jeg vet ikke mer om han enn at han har vunnet en eller annen tysk utgave av Idol, og at han neppe har spilt mange sjakkpartier i sitt liv. Slik går refrenget:

Und wenn wir uns sehen spielst du gelegentlich Roulette mit mir
Ich bin der Einsatz den du gern riskierst
am Ende werd ich sowieso verliern, denn
ich spiel eigentlich nur Schach
und du setzt mich Schachmatt

Jeg regner med at sjakkferdighetene til den som har skrevet teksten begrenser seg til kjennskap til reglene. Sjakk har blitt (mis)brukt mye på TV og i filmer, men sjelden i musikktekster. I hvert fall i en kjærlighetssang. Noen mener at sjakk er sport, andre mener at det i hvert fall ikke er sport, det har blitt omtalt som både kunst og vitenskap, men korrelasjonen mellom sjakk og romantikk, er ny for meg. Med mindre man reiser tilbake til 1800-tallet da Anderssen, Morphy og Blackburne regjerte i den "romantiske sjakkepoken".

Kongegambit (1. e4 e5. 2. f4) blir gjerne omtalt som den mest romantiske sjakkåpningen. Personlig synes jeg det er den skumleste åpningen.

 

Når jeg forteller nye mennesker jeg møter at både samboeren min og jeg er sjakkspillere, får jeg alltid spørsmål om vi spiller mye sjakk mot hverandre hjemme. Måten spørsmålet stilles på, gir inntrykk av at de ser for seg at vi sitter på kveldene i hver vår Chesterfield-stol og nipper til en fransk rødvin mens vi ser hverandre dypt i øynene og flytter brikker av marmor, med amorøse bevegelser. Vel, slik form for romantikk er det lite av her i huset. Vi har faktisk ikke spilt ett eneste parti mot hverandre.

Når sant skal sies, så har vi faktisk ikke en gang et komplett sjakkbrett. Heller ingen ordentlig sjakklokke. Det som utgjør vår stusselige samling av sjakkutstyr, er et sjakkbrett fra Lidl som mangler to bønder, og et gammelt, ødelagt tårnur som jeg kjøpte i en bruktbutikk i Tallin. Med en ratingdifferanse på over 600, er det ikke gøy for noen av oss å spille. "Men hva om dere spiller hundre partier, vil du ikke vinne én gang da?", blir jeg ofte spurt om når jeg sier at jeg er sjanseløs mot Jan."Ville du ha slått knockout på Mike Tyson om du møtte ham hundre ganger i ringen?" Ikke det, nei.

 

Husholdningens eneste sjakklokke. Selv om den har stor affeksjonsverdi for meg, er den fullstendig ubrukelig.


Jeg synes det er fantastisk å se spektakulære partier hvor dronninger ofres for mattangrep og kongen blir satt matt midt på brettet av en lett offiser. Men er det romantisk? 

Om noen uker har Jan bursdag. Kanskje jeg skal gi ham et sjakkbrett i presang. Det er jo en passe romantisk gave.

Comeback

Etter over et års pause fra sjakkbrettet, ble jeg forrige tirsdag endelig gjenforent med de høyt elskede trebrikkene, da det endelig var tid for mitt etterlengtede comeback.

Hvert år arrangeres verdens største skolesjakkturnering i Hamburg, kalt Rechtes Alsterufer gegen Linkes Alsterufer. Turneringen hadde i år vanvittige 4240 deltakere! Skoleelever fra hele Hamburg deltok, og samlet poeng til sin side av elva Alster. Barna spilte ett parti hver, og den siden som tok flest poeng, vant matchen. Turneringen ble spilt på Barclaycard Arena, litt i utkanten av Hamburg sentrum. Vinneren av tyske Idol junior opptrådte i pausen, og da elevene var ferdig med partiet sitt, kunne de løse sjakkoppgaver, spille simultan mot en stormester, eller kjøpe is og pommes frittes i kantina. Dette må jo være oppskriften på en drømmeskoledag!

 


Barclaycard Arena har holdt konserter med flere av verdens største artister. 
 

Samme kveld ble det arrangert en lagturnering i hurtigsjakk på arenaen. Det var altså denne turneringen som skulle bryte min lange sjakkpause. Men før jeg forteller hvordan det gikk, må vi spole tilbake noen dager.

Solskinn i Hamburg er dessverre sjelden kost, men den siste tiden hadde det vært knallblå himmel og stekende sol, og vi kunne for første gang i år bruke hagemøblene våre. Det vil si to slitte stoler som har stått ute og lidd seg gjennom en lang, kald vinter.

Mens vi satt i hver vår klappstol fra Ikea, og skuet utover plenen som akutt trengte å bli klippet, ble Jan oppringt fra en kamerat fra Hamburg sjakklubb som prøvde å samle sammen et lag til hurtigsjakkturneringen. Jan svarte raskt at han kunne spille, og nå var de tre spillere og manglet bare den siste for å kunne stille lag. Telefonsamtalen fortsatte, og siden den var på tysk fikk jeg ikke med meg alt som ble sagt, men setningen om at vi kan jo ha med Ellisiv, forstod jeg. De regnet neppe med at jeg skulle si ja, for forslagene om at de kunne prøve å få med en annen strømmet på, men en halvtime senere var jeg påmeldt til turneringen på lag med Jan og to lynhaier.

Endelig hadde den store kvelden kommet. Barnevakt var booket, og jeg var klar til dyst. Da  klokka var 18.45 stod jeg bom fast på veien fordi en buss hadde fått motorstopp og sperret all trafikk. Jeg fikk gitt beskjed til laget mitt og beklaget at de ville få walkover-tap på brettet mitt. Ikke noe problem! Mens jeg stod og stampet i trafikken hadde de fått tak i en spiller til. Jeg syntes Jan virket i overkant entusiastisk da det ble klart at denne reserven, og ikke jeg, skulle spille første runde, men tenkte ikke noe mer over dette da trafikken endelig hadde åpnet igjen og jeg måtte konsentrere meg for å finne fram.

Idet jeg entret spillelokalet steg pulsen til værs, og jeg kjente svetten piple nedover panna. Da jeg kom frem til laget mitt, som foreløpig ledet 2-0, fikk jeg vite at jeg hadde blitt solgt til et annet lag. Solgt!? Jan hadde fått tak i eleven sin, Luis Engel, - et av Tysklands største talenter. Sjakkmamma var byttet ut med en lovende junior. Great!

Ikke ble jeg særlig rik på salget, men jeg merket fort at hvilepulsen nærmet seg normalt nivå igjen da alle spillerne på mitt nye lag, "Ruby and friends", stod med hver sin øl i hånda. De kunne neppe ha høye forventninger til resultatene, tenkte jeg, noe som passet meg perfekt.

 

Ruby and friends i aksjon.


Runde 2 var i gang. Jeg satte meg ned ved brettet. Den høye pulsen var tilbake. Klokka startet, og motstanderen min flyttet raskt d4. Tankene svirret rundt i hodet. Det var som om hjernen min var en datamaskin som måtte restartes, og at den trengte noen sekunder til å kobles på. Hvordan flytter brikkene? Åpningsteori? Og så videre...

Det føltes som om noen styrer hendene mine og flytter Sf6 for meg. C2-bonden flyttes kontant til c4. Jeg flytter bonden til g6, med skjelvende hånd. En hvit springer skrus nærmest fast på f3. Nølende flytter jeg løperen til g7. Slik fortsetter vi, og en del trekk senere har vi ulikfargete løpere, to tårn hver og fire bønder.

Plutselig hamrer hjertet mitt. Hele kroppen rister, jeg kan vinne tårnet hans! Er det virkelig sant? Jeg gir en sjakk, og kongen må flytte unna tårnet, og jeg kan i neste trekk slå det ut. Med et helt tårn over burde dette være enkelt, men nå er jeg i trøbbel på klokka. Jeg har under et minutt igjen, og sekundene tikker voldsomt fort. Jeg får tvunget fram mange avbytter, og motstanderen har bare kongen og én bonde igjen, mens jeg har løper, tårn og fem bønder. "Ikke bli patt, ikke bli patt!", sier stemmer i hodet mitt. Jeg har pinlig dårlig teknikk, og overser matt i ett trekk gang på gang. Men til slutt kan jeg endelig flytte tårnet til sisteraden, og puster lettet ut. Laget vårt vant matchen 3-1 og vi får dermed hardere motstand i neste runde. Laget til Jan vant 4-0 og er det eneste laget med full pott.

 

                                      Stemningen var god på laget etter at vi vant matchen.  

Ny runde. Nå er barnevakten på overtid og Nelly er snart sulten, men jeg lar meg overtale til å spille ett parti til. Jeg angrer umiddelbart i det jeg setter meg ned. På den andre siden av brettet sitter en  talentfull juniorspiller. Søren klype!

Selv om partiet var spennende, og jeg hadde en del sjanser, er resultatet kanskje ikke så overraskende. Men selv om det ble tap, var det veldig gøy å spille igjen, og jeg håper det ikke drøyer like lenge til neste parti. Og hvem tror dere vant turneringen? Jo, det var selvsagt Jan sitt lag. Han som tok plassen min vant alle partiene sine. Så det var kanskje like greit at jeg ble solgt.

 


#outofbook

Endelig er min nesten 1,5 år lange sjakkpause over. Nå håper jeg bare at det er mulig å bestikke noen i FIDE til å rate partiene slik at jeg kan komme tilbake på ratinglista.



 

Stormesteren som ble benket

Denne helgen spilles de siste rundene av den tyske sjakkbundesligaen i Berlin. Dette er verdens sterkeste sjakkliga, og allerede to runder før slutt har favoritten, Baden-Baden, vunnet. Dette er tiende gang på elleve år at superlaget vinner.

Laget er meget sterkt besatt med blant annet Caruana, Anand, Vachier-Lagrave og Aronian i spillerstallen.

Jan spiller også på laget og har sanket en del poeng denne sesongen, men sponsoren ville unngå gjentakelse av fjorårets fornedrende nederlag da det ble "bare" andreplass bak Solingen, og tok dermed ingen sjanser. Så denne helgen ble laget toppet og infanteriet ble byttet ut med kanonene. Han ble dermed vraket og henvist til benken - eller rettere sagt kommentator-bua, og ble erstattet av Anand. 

 

Jan kommenterer med den spanske stormesteren Pepe Cuenca. Foto: Rasmus Grapentin



 

Baden-Baden har vunnet alle kampene sine, og er tyske mestere to runder før slutt.

 

Laget har tatt så mange individuelle poeng at det er vanskelig å kåre én toppscorer. Georg Meier var ikke spesielt fornøyd med egen innsats i Grenke Chess Classic, men hans bidrag til Baden-Baden med 7 strake, er det ingen ting å utsette på. 

Selv om førsteplassen er avgjort, er det allikevel masse spennende sjakk å følge med på. Nest siste runde spilles i dag kl. 14.00 og kan følges her.

Grenke Chess Classic: Afterparty

Grenke Chess Classic ble avsluttet i går kveld, og vi sitter nå på toget gjennom Tyskland. Denne gangen med plassbilletter.

Levon Aronjan vant turneringen allerede én runde før slutt. I siste runde hadde han klar vinst mot Caruana, men klarte ikke å konvertere det til seier, og partiet ebbet ut i remis. Magnus spilte remis mot Maxim Vachier-Lagrave, og han delte dermed andreplassen med Caruana. Dette var ikke den beste turneringen for Magnus, hvor hans nye hårsveis og briller har vært det store samtaleemnet. Han spolerte flere vinstsjanser i starten av turneringen, og med såpass få runder ble dette avgjørende, i tillegg til at Aronjan viste seg ustoppelig.

Den eneste kvinnen i turneringen, Yifan Hou, skulle nok ønske at turneringen ikke ble flyttet. Etter en sterk start med 2,5 av 3 i Karlsruhe, er hun nok skuffet over avslutningen i Baden-Baden hvor hun kun tok 1 poeng.

Underveis i turneringen holdt de fleste spillerne seg for seg selv, men da premiene var delt ut i går kveld kunne de endelig slå ut håret. Det var klart for afterparty!

Når stjernene er ferdige med å spille sjakk så...

 


 

...spiller de mer sjakk.

Når verdensstjernene skal leke, er det sjåk det går i. Sjåk er en sjakkspillvariant hvor man spiller på lag. Når man slår ut en brikke kan man gi denne til medspilleren, og så kan han eller hun sette den ut (på et ledig felt) på brettet når det er vedkommende sin tur. 

Etter turneringsseieren var Aronjan høy i hatten, og sparte ikke på kallenavnene til med- og motstanderne hvis de gjorde et dårlig trekk. Maxime Vachier-Lagrave oppdaget til sin forskrekkelse at motstanderen, Caruana, var klar til å plante en ny dronning på brettet. Aronjan var raskt ute og beroliget kameraten med at "he has two queens but no balls."

Jeg gikk og la meg etter dette, så jeg vet dessverre ikke hvordan festen utviklet seg.

Grenke Chess Classic: Sola skinner i Baden-Baden

Det har dessverre blitt lite blogging de siste dagene. Hovedårsakene til dette er:

  • Nelly har fått ei tann: Alle som er foreldre vet hva tannfrembrudd innebærer. Når det pågår blir det lite tid til trivialiteter som blogging.
  • Jeg er bloggnybegynner: Som ny i blogg-bransjen klarte jeg å glemme et av bloggernes viktigste redskaper; kamera. Utstyrt med bare et dårlig mobilkamera uteblir dessverre blinkskuddene av sjakkstjernene.
  • Sola skinner! Baden-Baden har badet i solskinn de siste dagene, og jeg har derfor vært sjakktilskuer på en koselig ute-café i byen og latt datamaskinen bli igjen på hotellrommet. Kaféen hadde ikke Wifi, men mobilselskapet mitt (Chess!) reklamerer med at de er billigst på utenlands-surfing, så jeg tar sjansen på at de holder det de lover og at jeg ikke får en skummel regning når jeg kommer hjem.
     
Mens Magnus slo Meier i 5. runde, koste jeg meg med et stykke Schachbrett-cremekuchen.


Nå er siste runde godt i gang. Selv om det alltid er spennende å følge med på verdenselitens partier, er litt av spenningen borte nå som det allerede er klart at Levon Aronjan fra Armenia har vunnet turneringen. Uansett hvordan det går i dagens parti, kan ingen ta ham igjen. Magnus møter franskmannen Maxime Vachier-Lagrave med hvite brikker. Med seier blir han antakeligvis nummer to. (Med forbehold om at jeg ikke har oversikt over tie-breaks dersom også Caruana skulle vinne sitt parti.)

Innspurten av turneringen kan følges her.

 


Denne flotte bygningen kalles "Trinkhalle". Hvorfor vet jeg ikke, men her pleier spillerne fra Bundesliga-laget Baden-Baden å holde en årlig simultan mot ca. 100 lokale spillere. 

 


En som håper at Fabiano Caruana vinner dagens parti, er hans sekundant Rustam Kasimdzjanov. Han klagde over at det var kjedelig å vente på at sjefen skulle bli ferdig med partiet sitt, så han fikk lov til å passe på Nelly mens jeg blogger. 
 

 

 

Den sprudlende sjakkmammaen: Sheila Barth Sahl

Dessverre er det mange kvinnelige sjakkspillere som slutter eller blir veldig mye mindre aktive når de får barn. Selv om jeg planlegger å gjøre comeback, tilhører jeg denne gruppen for tiden. En som derimot har klart å kombinere morsrollen med sjakkarriere, er Sheila Barth Sahl. 


Med sin sprudlende personlighet, smittende latter, og ikke minst like dårlige humor som jeg har - er hun en drøm å dra på turnering med. Selv om hun har en vill spillestil som burde ha 18 års-grense for publikum, er hun også en drøm å spille på lag med fordi hun kan slå hvem som helst - noe hun også ofte gjør. Hun har vært landslagets toppscorer i mange mesterskap og har mange sterke individuelle plasseringer å skryte av. Sheila har også betydd utrolig mye for norsk jentesjakk. Hun startet blant annet Jentebrigaden og jobber nå med Nordic Queen.

Her får dere et innblikk i hvordan livet hennes som mamma, sjakkspiller og sjakkmamma er.

 

Det har blitt mange pokaler og medaljer opp gjennom årene. Her smaker Sheila på gullmedaljen fra fjorårets landskamp mot Sverige.



Personalia og antall barn etc.


Jeg har Sebastian på snart 18 år, Ronja på snart 15 år og Lykke på snart 9 år. Vi har også fire katter. Jeg er kjæreste med Maxim Deveraux (IM på 2354). Vi bor i Søndre Nordstrand i et hus som sørger for å holde oss i form.

 

Når begynte du å spille sjakk?


Jeg lærte sjakk på et kveldskurs på skolen da jeg var åtte år. 

Meritter:

  • Jeg er rykende fersk pending FIDE-trener.
  • NSFs hederstegn i gull.
  • USFs hederstegn i gull.
  • WIM (Woman International Master).
  • Norgesmester for jenter noen ganger.
  • Norgesmester for kadett for både gutter og jenter i Brønnøysund i det herrens år 1990.
  • I Landsturneringen på Hamar i 2007 ledet jeg mesterklassen helt til jeg tapte åttende runde. Jeg vant et nervepirrende parti i niende runde og mistet en billett til neste års eliteklasse med ett fattig kvalitetspoeng. Så det gjenstår fortsatt å vinne den hersens mesterklassen!
  • Jeg har spilt individuelle VM og Nordiske mesterskap, og har siden 1987 spilt på landslagene for jenter og kvinner i nordiske turneringer, EM og OL. Med 120 partier på elleve OL, har jeg spilt flest OL-partier for Norge, uavhengig av kjønn. I OL er jeg mest fornøyd med lagets 25. plass i Tromsø i 2014 og mine individuelle bord-plasseringer på 5., 9., 11. og 13. plass.
  • Jeg spilte for Asker da vi kom på andreplass i Eliteserien.
  • 2. plass i Nordisk for kvinner 2011.
  • Og ikke minst; kafé-sjakkmester 2015 :)

 

Spiller barna dine sjakk?


Sebastian og Ronja har spilt turneringer i Norge og Hellas, men de har lagt opp ;-) Sebastian sa en gang at når han ser hvordan jeg, Maxim og Bjarke (far til barna) har det når vi taper, så tenker han at han ikke vil bli for engasjert av spillet, for det fører til for mye smerte.


Dog har jeg fortsatt håp for Lykke. Hun er glad i og god på brettspill og kortspill, og jeg tar henne med meg på AKS-kursene mine når hun har mulighet så hun får spilt og lært med jevnaldrende.

 

Hvordan har du klart å fortsette som aktiv sjakkspiller etter at du ble mamma?


Det var vanskelig. Jeg ble langt mer passiv da barna kom. Små barn tar mye tid og ikke minst energi, og helgeturneringer ble vanskelig for da skulle jeg gjøre alt jeg ikke rakk på ukedagene. Jeg hadde egentlig en pause i min aktive karriere på nesten 12 år. Men jeg liker spillet og jeg liker miljøet, så jeg forsøkte å spille et par langsjakkturneringer hvert år og seriesjakken/eliteserien.


Det var først da jeg ble skilt og hadde "tvungen" barnepass annenhver uke at jeg kunne bli mer aktiv igjen. Den viktigste endringen kom allikevel for tre år siden da jeg sluttet i jobben som dataprogrammerer. Jeg arbeider nå som sjakktrener på heltid og har mye mer fleksibilitet til å spille og se på sjakk. 

 

Hvorfor tror du noen slutter å spille sjakk når de får barn?


Jeg har hørt at det finnes dem som synes sjakk er et tidsfordriv og når de får familie har de viktigere ting å gjøre :)
Med ansvar for barn så er det vanskelig å spille nok partier, og da gjør det vondt å se at man ikke spiller så bra som før. Spesielt det taktiske blikket trenger jevnlig trening. 


Jeg tror det kommer litt an på spillestil også. Jeg er en humørspiller og er avhengig av overskudd for å spille kreativt. Når jeg er sliten eller har andre bekymringer så spiller jeg fortsatt med en kreativ stil uten at det er noen hjerneressurser bak trekkene. Det er temmelig suicidalt. Andre spillere har en mer laid-back spillestil som ikke er så avhengig av vedlikehold. Da kan de nok fortsette å spille på sparebluss med småbarn hjemme.


Er du i full jobb har du fem ukers ferie, og hvordan skal man da gi barna nok oppmerksomhet i feriene samtidig som man får spilt sjakk? Det var et evig dilemma for meg. Barna er ganske lei av å være med på turneringer, selv når det er på varme steder og de må eventuelt bestikkes med ferie i forkant eller etterkant av turneringen. Da vil en turnering minst ta to uker.


Jeg tror også at kvinner generelt oftere stopper med tidskrevende fritidsaktiviteter når de får barn. En del kvinner og deres omgangskrets synes nok også at mennene kan tillate seg mer å reise vekk fra familien for å "leke" enn det kvinnene kan. 
En gang jeg skulle på en turnering og trengte fri fra jobben, utbrøt sjefen min helt spontant: "Men hva med barna?"

 

Sheila og samboeren Maxim bruker mye av fritiden på sjakkspilling. 

 

Hva er ditt tips til andre sjakkspillere som ønsker å kombinere rollen som forelder og aktiv sjakkspiller?


Hvis du er god på planlegging så er det beste tipset å finne en partner som også spiller sjakk ;-) Da kan man håpe på forståelse og oppmuntring når man vil sette av noen dager til å spille en turnering.


Jeg tror man må akseptere at det er noen år da barna er veldig små, hvor sjakkspilling må komme i annen rekke. Men selv i en passiv periode bør man holde på med litt sjakk. Så ta deg de 10-30 minuttene jevnlig på kveldene til å spille noen partier på nettet så ikke rusten får satt seg. Løs litt taktiske oppgaver på nett, på telefonen din eller i en bok når du reiser til jobb eller sitter på do. Ha noen partier gående på chess.com med 3-5 dagers betenkningstid. 


Titt litt på partier som blir spilt i de store turneringene. Du får mye gratis hvis du slår på en liveoverføring imens du ordner på kjøkkenet eller matcher sokker ;-)
Senk kravene til deg selv. Det er en god nok prestasjon å møte opp på helgeturneringen når du kommer heseblesende fra jobb og har ordnet med barnevakt og utsetter alt det andre du kunne ha gjort den helga.
Meld deg på lang tid i forveien. Alliér deg med en annen semipassiv spiller og finn en turnering dere begge kan delta på. Da blir det vanskeligere å trekke seg.


Tenk at du er en god rollemodell for dine barn når du spiller aktiv sjakk. De ser en forelder som er mer enn en servicestasjon. Tenk litt strategisk når du finner sjakkturneringer der resten av familien skal være med. Landsturneringen er min favoritt-turnering, men jeg vet av erfaring at barna setter mer pris på et svømmebasseng i Leros (Hellas) enn en gymsal i Stavanger. Livet er ikke bare nå, det er en tid for alt ;-)

 

Hva er din neste turnering?


Denne helgen skal jeg spille Nordstrand Grand Prix, og om en måned skal jeg spille en åpen turnering i Bregenz, Østerrike.  

Grenke Chess Classic 4. Runde: Verdensmesteren som måtte vente

Nå er vi på plass i Baden-Baden, og har sjekket inn på Roomers - et splitter nytt, fancy hotell med asiatisk innredning. Passer oss godt :)

Selv om det har gått over to døgn siden vi landet i Tyskland, er vi fortsatt like døgnville. Familien jetlag stod derfor og trippet utenfor hotellets restaurant fem minutter før frokosten åpnet kl. 07.00 i morges. Vanligvis pleier vi å komme løpende noen minutter før frokosten ryddes vekk, men i dag var vi de første og eneste gjestene fram til klokka åtte. Da fikk vi selskap av moren til Georg Meier. Tre timer senere spiste vi frokost nummer to, og Jan møtte Peter Leko, som han skal kommentere dagens partier med. Jan og Leko diskuterte rollefordelingen under dagens runde, og kom fram til at Jan runs the show mens Leko is the brain.

De tre første rundene ble spilt i Karlsruhe, men nå har turneringen altså flyttet til Baden-Baden hvor de siste fire rundene skal spilles. Man kan selvsagt analysere i en evighet om bytte av spillested er en fordel eller ulempe for spillerne. Er det for eksempel bra å skifte spillested dersom man har hatt en treg start på turneringen, og dermed kan få en "ny" start? Eller er det en ulempe, fordi man endelig hadde kommet inn i en rytme, og nå må man omstille seg igjen? Ikke godt å si.

Spillestedet er ca. 3 km unna hotellet. En fin trilletur, tenkte jeg, og gjorde klar barnevogna ca. én time før rundestart, siden vi ville være tidlig ute for å få tribuneplass. Mens vi var på hotellrommet skinte sola, og optimistisk fant jeg fram solbrillene. Men da vi kom oss ut av døra hadde sola forsvunnet og blitt erstattet med hissig hagl på størrelse med klinkekuler. Heldigvis er været her veldig skiftende, og etter en kort regnskur var sola tilbake. Vi gikk av gårde, Nelly, google maps og jeg, i retning spillestedet med adresse Jägerweg 8. Etter en 40-minutters trilletur var vi framme.

 

Dette er inngangen til spillestedet, i følge turneringens hjemmeside.

 

Men dette måtte da være feil. Det kunne umulig være her de skulle spille. Jeg hadde forventet at spillestedet skulle være litt mer glamorøst. Døra var låst, og det eneste mennesket jeg så var en mann som så like forvirra ut som jeg mens han nistirret på mobilen sin. Sjakkspillere er ganske lette å spotte, og jeg tok sjansen på at han var en. Vi tok følge rundt bygget, og der møtte vi en dame som fortalte at spillestedet var 200 meter unna og at bygningen liknet en kirke.  

 


Det riktige spillestedet. Det likner i grunn veldig på en kirke.
 

Et par minutter på tre kom en tesla med norsk nummerskilt kjørende forbi. "Der har vi jo sjakkmamma", sa en kjent stemme som steg ut av bilen. Verdensmesteren visste så klart hvor spillestedet er, og gikk galant inn i bygningen med pappa Henrik to skritt etter. Da klokka var tre var Magnus den eneste spilleren på plass. De andre hadde kjørt taxi og stod utenfor den låste døra i Jägerweg 8. Runden ble dermed utsatt til alle hadde funnet fram.

Nå er runden godt i gang. Partiene kan følges her. Resultater med mer kommer senere.

 

 

Vinner av påske-quizen

Det var mange som deltok på påske-quizen og som hadde riktig svar på alle spørsmålene. Her er løsningen på påske-quizen:

  1. Hvor mange ruter er det på et sjakkbrett? 64
  2. Hvilken brikke kan hoppe over andre brikker? Springeren
  3. Hva kalles uavgjort i sjakk? Remis
  4. Hvor mange bønder har hver spiller? Åtte
  5. Hvilken brikke kan forvandle seg til en annen brikke dersom den kommer over til den andre siden av brettet? Bonden
  6. Hvilke brikker kan gå på skrå? Dronningen og løperen. Bonden slår på skrå
  7. Hva heter sjakkspilleren som Magnus Carlsen møtte i VM-matchene i 2013 og 2014? Viswanathan Anand
  8. Hva heter sjakkspilleren som Magnus Carlsen møtte i VM-matchen i 2016? Sergej Karjakin
  9. Hvilken farge er det på feltet e4? Hvit
  10. Det finnes et spesialtrekk hvor kongen flytter to skritt mot tårnet sitt, og tårnet hopper over kongen. Hva heter dette trekket? Rokade

Vinneren ble trukket i går og er: Hannah Robertsen. Gratulerer!

Hun får boken "Sjakk-Slik blir du helt konge" som premie. 





 

Sjakkmamma på farten

Nå sitter jeg oppå en koffert full av Jans skrukkete skjorter i midtgangen på et tog på vei til Baden-Baden. Under ett døgn har gått siden vi kom hjem fra Thailand, og nå er vi på farten igjen.
Ved siden av meg sover Nelly i vogna si, og rundt oss står fem voksne, to ungdommer og åtte kofferter. Vi var visst flere som hadde tenkt at toget umulig kunne være fullt på en tirsdag og dermed ikke hadde reservert sete. Heldigvis varer turen i bare seks timer...

Kvelden i går ble brukt til å bytte ut bikinier, shorts og slippers med ulltøy og Jans kommenteringsklær. Da jeg tok ut de siste ferieklærne krøp et insekt av ukjent art ut av kofferten. (Håper ikke krypet har med seg mange venner!) Jaja, vi får bekymre oss for dette når vi kommer hjem igjen, nå er det på tide å fokusere på morsommere ting enn asiatiske skadedyr.  

Som regel kommenterer Jan fra Chess24s hovedkontor i Hamburg, men denne gang er han med i arrangørens kommenteringsteam sammen med GM Peter Leko og IM Lawrence Trent. De første partiene ble spilt i Karlsruhe, mens de neste rundene spilles og kommenteres i Baden-Baden.

Etter tre runder leder Hou Yifan med 2,5/3! Ganske overraskende, men veldig gledelig. Hun startet med to seire over Caruana og Meier. I tredje runde møttes hun og Magnus. Magnus måtte svette, men klarte å berge remis. Magnus spilte remis mot Blübaum i første runde og Aronia i andre runde, og har dermed 1,5 poeng.

I dag er det fridag, og Magnus pleier som oftest å komme sterkt tilbake etter en hviledag. Vi satser på at remis-rekka brytes i morgen og at han slår til med en knusende seier over Caruana. Hvis ikke får vi skylde på den nye sveisen, eller de nye brillene, eller kjæresten...

Etter en lang togtur har vi ankommet flotte Baden-Baden.



 

Reisebrev fra Thailand: Endelig resultatliste og premieutdeling

Thailand Open ble i går kveld avsluttet med premieutdeling, taler og underholdning. Nigel Short fra England vant turneringen alene med 7,5 av 9 poeng, mens Ivan Rozum (RUS), Anton Shomoev (RUS), Gerhard Schnebler (GER) og Jan kom på delt andreplass med 7 poeng. Rekkefølgen ble avgjort på tie-breaks. Jan kom dessverre dårligst ut her, og endte dermed på 5. plass. Litt kjedelig siden han har spilt på toppbordene i omtrent alle rundene, men, men. En annen gang er det han som er heldig med kvalitetsberegningen.


Endelig resultatliste - topp 20.
 

Siden Jan "bare" kom på 5. plass var ikke pokalen så stor og vi slapp å betale overvekt på flyet. 

Turneringsvinneren gliste godt på premieutdelingen. 


Turneringen er dermed offisielt avsluttet, og vi sitter nå og venter på ny flytid i Dubai etter å ha fått beskjed om forsinket avgang. Nå bærer det hjem til regn, tomt kjøleskap, døde planter og et tonn skittentøy.

 

 

 

Reisebrev fra Thailand: Utsjekk fra paradis

I skrivende stund gjøres de siste trekkene i Bangkok Open. Partiene på de tre øverste bordene endte alle i remis. Det er derfor klart at Nigel Short fra England vinner turneringen alene med 7,5 av 9 poeng. På 7 poeng ligger foreløpig tre spillere, blant annet Jan. Rapport med endelig plassering og bilder fra avslutningsseremonien kommer senere.

 

En fornøyd turneringsvinner i lystig lag.


Siden vi flyr rett etter kveldens bankett må vi nå starte pakkingen. Imens jeg sitter oppå kofferten min for å klare å lukke glidelåsen, kan du lese videre om hvorfor du burde delta på neste års utgave av Bangkok Open.

Turneringen ble i år arrangert for 17. gang. Deltakerantallet har steget for hvert år, og den har etablert seg til å bli en mellomstor åpen turnering som trekker mange nasjonaliteter. Det deilige klimaet, den gode atmosfæren og de flotte spilleforholdene, gjør at toppspillere som Nigel Short, Wang Hao, Fransisco Vallejo Pons og Loek van Wely kommer tilbake år etter år. Etter at Jan ble engasjert som sjakk-kommentator har det blitt mindre spilling, men deltakelse i denne turneringen går han aldri glipp av.  

 

Spillelokalet har behagelig temperatur og god plass mellom bordene, og med hvite duker på bordene og store lysekroner i taket, har det et høytidelig preg.
 

Hvis du har begynt å planlegge neste års turneringer og ønsker å kombinere sjakkspilling med ferie, vil jeg anbefale deg å vurdere Bangkok Open. Det er foreløpig ikke bestemt hvor turneringen skal avholdes, men den pleier å arrangeres annet hvert år i Bangkok, og siden den ble arrangert et annet sted i år, tør jeg tippe at den arrangeres der neste år.  

Flybillettene til Thailand er selvsagt en del dyrere enn billetter til turneringer i Europa, men kost og losji er veldig billig her, så når man legger alle reisekostnader sammen blir det ikke nødvendigvis så mye dyrere. Og når man først har tatt den lange turen hit, burde man helst bli noen dager ekstra slik at man kan reise litt rundt og oppleve dette fantastisk flotte landet.

 



Vi sjekker nå ut av paradis og tar en rask tur hjem før vi reiser videre til Grenke Chess Classics i Karlsruhe, hvor Jan skal kommentere trekkene til Magnus og co.

Reisebrev fra Thailand: Toppløs photo shoot på stranda

Hvert år arrangeres det photo shoot under Bangkok Open. Da fotograferes stormesterne i turneringen mens de spiller sjakk i ulike eksotiske omgivelser. For to år siden foregikk photo shooten i vannet, mens i fjor måtte GM-ene kaste skjorta og delta på en toppløs-fotografering mens de spilte sjakk-thaiboxing. Det var derfor knyttet stor spenning til hva arrangøren hadde funnet på denne gang.

 

Nervøs stemning før tema for photo shooten avsløres. Jan og Nigel Short prøver å virke kule med matchende (fake) Ray-Bans solbriller fra et av markedene i Hua Hin. 

 

Nigel Short pustet lettet ut da det ikke ble noen toppløs-fotografering, men han fikk raskt nye bekymringer. Her blir han knust av WGM Enkhtuul Altan-Ulzii fra Mongolia.

 

Jan fikk bank i bokseringen av finske Nina Tuorila i fjor, men vant årets lynparti så vidt det var.

 

Nå er nest siste runde godt i gang, og da gikk det plutselig opp for meg at vi reiser hjem i morgen. To uker i paradis er snart forbi. Men først gjenstår to spennende partier. Fire spillere har 6/7 (deriblant Jan) mens en hel bøling følger etter med 5,5 - så det er fortsatt mye som kan skje. 

 

I mangel på påskeegg og påskekyllinger legger jeg ut et bilde av dette vakre treet som vokser utenfor hytta vår.




 

Reisebrev fra Thailand: En søkkvåt feiring  

Mens påskeferien er godt i gang hjemme, feires nyttår eller Songkran som det heter, her i Thailand. En stor del av feiringen går ut på å kaste/sprute vann på hverandre, og nesten uansett hvor man ferdes ute må man regne med å bli klissvåt. Jeg synes liten baby og løse vannkanoner er en dårlig kombinasjon, så vi har søkt tilflukt på hotellrommet vårt.

Det passer i grunn bra å holde seg inne i dag, for etter at Jan vant i går, og dermed leder turneringen, er det ekstra spennende å følge med på dagens livepartier.

Her søker vi ly for vannpistolene. "Hotellrommet" vårt er en eksotisk strandhytte. Det bor en salamander i badekaret, og en varan lusker i buskene. 

 


Nyttårsfeiringen startet med en parade på stranda. Ikke helt som å være på Karl Johan 17. mai, men det er ikke mer en tromme og noen feststemte mennesker som skal til for å lage god stemning. 

 

Her er bloggens første diagram hentet fra gårdagens runde. (Hvit: Bersamina, P - Svart: Gustafsson, J)


Hvordan vant svart (Jan) på elegant vis? Skriv løsningen i kommentarfeltet, og du er med i trekningen av en kul suvenir fra Thailand :)

 


Spent stemning på førstebord før rundestart. 

 

Reisebrev fra Thailand: Fra gallesyre til gallamiddag

Etter fem runder er det fire spillere på 4,5 poeng som ligger på delt førsteplass i Bangkok Open. Jan vant gårdagens parti, og er med og kjemper i toppen. Hele 19 spillere er like bak med 4 poeng, så mye kan endre seg på de siste rundene.

I går kveld var det gallamiddag for sponsorer, VIP og toppspillerne i turneringen. Nelly og jeg fikk være med som følge. Vi fikk servert spennende thai-fusion-mat, som var en fornøyelse for smaksløkene. Men selv om den dårlige bolognesen endelig hadde forlatt systemet, må jeg innrømme at det var litt heftig å gå løs på en fem-retters-meny dagen etter at jeg hadde spist bare en kjeks. 

Turneringssjef Kai Tuorila fra Finland holder velkomsttale under gallamiddagen.

 

Designmessig er bloggen en katastrofe (foreløpig), men kollasjer har jeg teken på ;) Her er maten vi fikk servert. Særlig desserten var farlig god, og inneholdt sikkert flere kalorier enn det som er anbefalt som maks inntak for en hel uke. 

 

Under middagen ble alle gjestene introdusert. Da de kom til "Mrs. Gustafsson" var introduksjonen: "And Mrs. Gustafsson is not a chess player." (For så vidt delvis riktig for tiden.) Jan var raskt ute og irettesatt konferansieren: "She is a very strong chessplayer, and she plays for the Norwegian National Team. (Takk, Jan!) And by the way, we are not married, so technically she is not Mrs. Gustafsson." 

Om få minutter begynner runde 6. Rundestart er 14.00 lokal tid (09.00 norsk tid.) Direktesendte partier kan følges hos chess24. Dette blir spennende!  

Nelly gir pappa tips til åpningsforberedelsene. Dette må jo gå bra!



 

Reisebrev fra Thailand - Comebacket som gikk i dass

Oi, så fort tiden går! Nå er runde 5 godt i gang, og vi er allerede over halvveis i turneringen. De siste dagene har gått så fort at jeg ikke har rukket å oppdatere bloggen. Jeg trodde kanskje at det ville være litt kjedelig å være med som bare tilskuer, men oppholdet har vært langt fra kjedelig så langt. Her er en liten oppdatering fra første del av turneringen.

 

Thailand er virkelig et vakkert land. Her kan selv en amatørfotograf med et gammelt kamera, ta postkort-bilder.

 

Etter fire runder er Sengupta Deep fra India alene i tet med full score. Bak ham følger 13 spillere med 3,5 poeng, blant annet Jan og GM Nigel Short. Førsterangerte Wang Hao har spilt to remiser mot en del lavere ratede spillere, og har 3 poeng. Jan spiller med hvite brikker mot Sengupta Deep i dag. Nelly og jeg krysser fingrene!
 


Jan og Sengupta Deep i aksjon på førstebord. 

I går var det lynturnering på kvelden. Jeg hadde faktisk latt meg overtale til å delta, og hadde de siste dagene psyket meg opp til det store comebacket. Dessverre (eller kanskje heldigvis?) ble det aldri noe comeback. Thailandsk mat er noe av det beste jeg vet, så hvorfor i alle dager bestilte jeg spagetti bolognese til middag kvelden før lynturneringen? Det er nærmest en fornærmelse mot det thailandske kjøkkenet, så jeg fikk kanskje som fortjent da jeg noen timer senere ble akutt syk og måtte på legevakta.

Comebacket er derfor utsatt, så det blir ingen lang rapport om fadeser eller triumfer i denne omgang.

 


Siden det ikke ble noe comeback og bilder av oppkast ikke er så pent, tar jeg heller med et bilde av disse vakre blomstene som vokser utenfor spillelokalet. 

 


Nå er jeg frisk igjen og nyter tilværelsen som tilskuer. 

Tre nordmenn er med i turneringen. Brødrene Jonathan (1677) og Alexander (1653) Ski fra OSS har begge gjort det bra så langt. Særlig Alexander, med ratingprestasjon på 2054, har imponert så langt. 

 


Alexander Ski imponerer i turneringen. 
 


Jonathan Ski med en solid oppstilling i 5. runde. 

 


Terje Lie fra Bergens har deltatt i Bangkok Open mange ganger. Her er han i aksjon i 5. runde. 
 


 

Påskequiz - med premie!

Legg fra deg påskeegget i noen minutter, og svar på denne quizen!

Quizen er åpen for alle, selv om den passer best for ferske spillere. De fleste spørsmålene bør være enkle å svare på, eventuelt kan et par google-søk hjelpe deg :)

Premien er sjakkboka Sjakk- Slik blir du helt konge. Den finnes på norsk, dansk og engelsk. Vinneren får boken på valgfritt språk.


 

PÅSKEQUIZ

  1. Hvor mange ruter er det på et sjakkbrett?
  2. Hvilken brikke kan hoppe over andre brikker?
  3. Hva kalles uavgjort i sjakk?
  4. Hvor mange bønder har hver spiller?
  5. Hvilken brikke kan forvandle seg til en annen brikke dersom den kommer over til den andre siden av brettet?
  6. Hvilke brikker kan gå på skrå?
  7. Hva heter sjakkspilleren som Magnus Carlsen møtte i VM-matchene i 2013 og 2014?
  8. Hva heter sjakkspilleren som Magnus Carlsen møtte i VM-matchen i 2016?
  9. Hvilken farge er det på feltet e4?
  10. Det finnes et spesialtrekk hvor kongen flytter to skritt mot tårnet sitt, og tårnet hopper over kongen. Hva heter dette trekket?

Delta ved å sende svarene på mail til: ellisivreppen@gmail.com
Vinneren trekkes og offentliggjøres 18. april.
 

Sjakkens A til Å - Del 1

Jeg har holdt mange sjakkurs for både nybegynnere og viderekommen, i tillegg til at jeg har skrevet to sjakkbøker. (Min første sjakkbok sammen med Silje Bjerke i 2010 og Sjakk-Slik blir du helt konge i 2014.) Jeg synes det er veldig gøy å lære bort sjakk, og vil derfor vie en del av denne bloggen til sjakkundervisning.

Jeg starter sjakkundervisningen med en gjennomgang av diverse sjakkterminologi og annet man bør vite om sjakk. Dette kommer i fire deler, og her er første del av Sjakkens A til Å.

A for Arbiter
Arbiter er navnet på dommeren i sjakk. Sjakkpartier er kjent for å gå voldsomt for seg med slåsskamper, drittslenging, og hooligans som ypper til kamp, så arbiteren må ofte gripe inn for å roe ned gemyttene og dele ut både gule og røde kort.
Nei, da. Dette forekommer svært sjeldent, nærmest aldri. Det mest voldsomme jeg har sett i en sjakkturnering, er at en spiller i siste runde i et Norgesmesterskap veltet alle brikkene på brettet, dro seg i håret, tegnet en krusedull på noteringsskjemaet, og mumlet noe som hørtes ut som f***, før han ristet oppgitt på hodet og forlot spillelokalet. Jeg tror vedkommende ikke ønsker at jeg ripper opp mer i denne historien, så jeg lar spilleren være anonym. Slike anekdoter forekommer sjeldent i sjakkverdenen. De fleste sjakkspillere er godt oppdratt, og klarer å besinne seg selv om de bukker dronningen. (Historien om han som ble så sint da han tapte at han spiste opp noteringsskjemaet sitt, kommer i et senere blogginnlegg.)
Arbiteren skal i utgangspunktet ha en minimal rolle under et sjakkparti, og skal bare gripe inn dersom noe ekstraordinært skjer.

B for bonde og bukk
Bonden er den minst mobile brikken, og derfor den brikken som er minst verdt. Hver spiller har åtte bønder. Bonden kan bare flytte ett skritt rett fram, bortsett fra første gang den flytter, da kan den flytte ett eller to skritt rett fram. Den kan aldri flytte til siden eller bakover. Bonden slår ut andre brikker én på skrå framover.

En bukk er en grov tabbe. Bukker kan ha varierende konsekvenser for fortsettelsen på et parti. Du kan overleve selv om du skulle bukke en bonde eller to, mens du ligger tynt an dersom du bukker dronningen. Alle sjakkspillere bukker, selv verdenseliten. Forskjellen er bare at vi på lavere nivå bukker så veldig mye oftere. Bukker kommer ofte når man minst aner det, i et øyeblikk man kanskje er uforsiktig og tror at ingen ting er på ferde. Det som er så brutalt med sjakk, er at man kan spille hundre gode trekk, men så kan partiet avgjøres på grunn av en bukk i det 101. trekket.

 


Her er jeg i ferd med å bukke løper mot WIM Sheila Sahl i et treingsparti. Hun var snill og lot meg ta tilbake trekket, men det er det ingen som tillater i et turneringsparti. 
 

C for Carlsen
Her trengs det vel neppe ytterligere informasjon? Verdensmester, verdensener på ratingen, tidenes høyeste rating...

D for dronningen
Dronningen er den sterkeste brikken. Hver spiller starter med én dronning, men man kan faktisk få flere dronninger i løpet av et parti. Dersom en bonde kommer over til den andre siden av brettet, kan den forvandles til en annen brikke. Siden dronningen er den sterkeste brikken, er det som regel smartest å forvandle en bonde til dronning. Man kan faktisk forvandle alle bøndene til dronninger, og dermed få totalt ni dronninger. Men dette er veldig usannsynlig at man får til.

E for e4
Trekket e4 (hvit flytter bonden som starter på e2 to skritt fram til e4) er det trekket som blir oftest spilt som førstetrekk. Det spilles på alle nivåer, både av amatører og på toppnivå.

F for felt
Det er 64 felter (eller ruter) på sjakkbrettet. 32 hvite og 32 svarte.

G for gaffel
Å få inn en gaffel kan være veldig lønnsomt. En gaffel vil si at man truer to brikker samtidig. Siden motstanderen bare kan flytte én brikke om gangen, vinner du uansett en av brikkene.

Fortsettelse følger...

Døgnville dager i duskregn

Vi har ankommet Thailand!

Etter ca. ett døgn på reisefot har vi sjekket inn på flotte Marriott Hotel og Resort i Hua Hin. Her skal vi slappe av i noen dager, før vi reiser til Cha-am for å følge Jan spille Bangkok Chess Club Open. Han er rangert som nummer tre bak Nigel Short og Wang Hao. Turneringen pleier å være populær blant nordmenn, men i år stiller faktisk ingen til start.

 


Jan vant Bangkok Open i 2011. Om følge av datter og samboer er oppskriften på gjentakelse av suksessen, gjenstår å se. 

 

Som småbarnsforelder er jeg generelt døgnvill, og kryssing av tidssoner forstyrrer døgnrytmen ytterligere. Jeg kommer antakeligvis ikke til å tilpasse meg Thailandsk tid før jeg er hjemme igjen. Det virker ikke som om Nelly har jetlag, mens vi voksne har innledet oppholdet med noen døgnville dager. I går passerte gradestokken 30 grader, så vi holdt oss for det meste innendørs. I dag har det vært litt vind og yr. Dette har bidratt til litt mer behagelig temperatur, så vi har hatt en fin dag på stranda i duskregn.

 


Stranda er deilig å gå på, men den er ikke veldig vogn-vennlig å trille på. 

Det har vært deilig med en dag uten noe særlig program. Jeg fikk til og med tid til å løse noen sjakk-oppgaver. Jeg merker at jeg er utrolig rusten, og bruker lang tid på å løse enkle oppgaver med matt i ett trekk! Jeg visste at spillestyrken min hadde sunket en del i ammetåka, men ikke at den hadde dalt så til de grader. Dette må endres umiddelbart: Heretter skal jeg løse 50 sjakk-oppgaver om dagen. Minst!


Mangler bare brikker og motstander så er jeg klar til kamp. 

 


Nellys nye sengelektyre. Bøkene om Tassen og Mummitrollet har vi lest så mange ganger. 

 

 

Jeg har falt ut av Fide-lista!

Den 1. hver måned offentliggjør Fide nye ratingtall. Da jeg var aktiv sjekket jeg alltid ratinglistene for å se hvor mange plasser jeg hadde gått opp/ned, mens jeg de siste månedene har fulgt med fordi jeg er nysgjerrig, og fordi jeg vil vite hvor mange som har tatt meg igjen mens jeg har pause.

Da jeg sjekket listene for tre dager siden fikk jeg meg et skikkelig sjokk. Jeg har falt ut av lista! Jeg tenkte at dette måtte være en dårlig aprilspøk og scrollet opp og ned på den norske kvinnetopplista for å finne navnet mitt, men det var ikke med! Jeg har vært inaktiv for lenge slik at Fide (Verdenssjakkforbundet) har fjernet meg fra lista! Ouch, den svei skikkelig!

Jeg er ute av det gode selskap. Dette må det gjøres noe med snarest mulig!

 

Her må det tas affære! Mitt planlagte comeback må framskyndes. Jeg kaster en sjakkbok i kofferten før jeg setter meg i drosjen på vei til flyplassen. Nå venter en 14 timer lang flytur til Bangkok (2 timer mellomlanding i Dubai), hvor jeg får tid til å studere turneringskalenderen og kan planlegge mitt store comeback.

 

 

Nå skal det løses oppgaver! Veien til comeback-suksess voktes av suveniren fra mitt korte opphold i Dubai.
 

På tide å pakke kofferten

Mitt forrige turneringstrekk ble spilt for 15 måneder siden, og jeg kjenner at det klør noe veldig i fingrene hver gang jeg ser et sjakkbrett. Jeg har foreløpig ikke planlagt når jeg skal gjøre turneringscomeback, men om få dager pakker jeg kofferten for å følge Bangkok Chess Club Open fra sidelinjen. Samboeren min, Jan Gustafsson, skal spille, og Nelly og jeg er med som heiagjeng. Derfra går turen til Baden-Baden i Tyskland, hvor Jan skal kommentere Grenke Chess Classic, med blant annet Magnus Carlsen på startstreken. Jeg kommer til å blogge om tilværelsen som supporter, og om spennende partier og annet gøy fra turneringene.

                            

 Tja, hvilken koffert skal jeg velge? Den med en stor bulk, den med ødelagt glidelås, eller den som mangler et hjul?

 



 

 

Sjakkspilling byttet ut med bleieskift og blogging

Jeg har vært en aktiv sjakkspiller i mange år, men har for tiden en liten pause. Det er ingen dramatikk rundt dette. Pausen skyldes at jeg rett og slett ikke har tid til å spille akkurat nå. I august ble jeg mamma til min herlige datter Nelly, og sjakkspilling er byttet ut med amming og bleieskift. Men selv om jeg ikke spiller selv for tiden, følger jeg godt med på hva som skjer i sjakkverdenen, og med en samboer som er GM (stormester) og sjakk-kommentator, er #sjakk allikevel en stor del av hverdagen min.

Jeg kommer til å blogge om geniale sjakktrekk (ikke mine egne foreløpig), sjakknyheter, sjakkturneringer og annet sjakkrelatert.                                       

Hyggelig trilletur med pappa (Jan Gustafsson) og GM (grimase-mester?!) Loek van Wely.
Nelly introduserer spanske Paco (Fransisco Vallejo Pons) for sjiraffen Sofie.
Når russiske Peter Svidler ikke spiller eller kommenterer, trår han til som barnevakt.




 

 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits